Jeg trenger din hjelp

27.10.2014 - 10:54 - kommentarer (2)

Hei, kjære lesere. Jeg trenger deres hjelp til hvilke filmer/serier jeg skal skrive om!

Har dere noe anbefalinger så kan dere enten kommentere her, kontakte meg på Facebook, eller sende meg en mail på: mirielle96@hotmail.com.
Jeg håper jeg får inn noen tips, vil jo gjerne vite hva dere vil lese om, eller om dere rett og slett bare vil at jeg skal finne det selv.

Til neste gang, xox


I 2015 er jo jeg som 96'er russ, så her er da navnet på min russegruppe (meg i midten). Passer jo ganske bra siden jeg er så filminteressert!

 

Jeg trenger din hjelp

27.10.2014 - 10:52 - kommentarer (0)

Hei, kjære lesere. Jeg trenger deres hjelp til hvilke filmer/serier jeg skal skrive om!

Har dere noe anbefalinger så kan dere enten kommentere her, kontakte meg på Facebook, eller sende meg en mail på: mirielle96@hotmail.com.
Jeg håper jeg får inn noen tips, vil jo gjerne vite hva dere vil lese om, eller om dere rett og slett bare vil at jeg skal finne det selv.

Til neste gang, xox


I 2015 er jo jeg som 96'er russ, så her er da navnet på min russegruppe (meg i midten). Passer jo ganske bra siden jeg er så filminteressert!

 

Filmer fra 2013-2014 DEL 2

21.10.2014 - 10:59 - kommentarer (2)

The Spectacular Now

Enda en romantisk komedie som jeg både gråt og lo med (mest gråt), men også en jeg kunne kjenne meg igjen i. Denne representerte ekte ung kjærlighet for min del, og mye av handlingen i filmen var veldig realistisk. Det var i denne filmen jeg begynte å få sansen for Miles Teller, og forsåvidt Shailene Woodley, og så at det er mye håp for fremtidens skuespillere.



Dallas Buyers Club

Denne filmen som skaffet skuespillerne sine hele to Oscarer, hvis jeg ikke allerede hadde fått det etter Mud, gav den meg ny tror på hunken Matthew McConaghey, som vi ellers bare kjenner fra dybdeløse romantiske komedier. Etter en lang pause fra skuespillerkarrieren kom også Jared Leto inni rampelyset igjen, og sammen ble dette en fabelaktig film full av såre og råtøffe øyeblikk.

 

The Wolf of Wallstreet

Martin Scorsese må ha en spesiell plass i plass i hjertet sitt for DiCaprio, og tross at denne filmen (overraskende nok) ikke skaffet skuespilleren en Oscar, var den 3timer lange filmen en fryd og se på. Jeg både lo meg ihjel og måpte i beundring og vantro. Jeg tror nok også at grunnen til at DiCaprio gikk fra prisutdelingen uten en statuette, var at alle vet at  neste år vil han komme ut med en enda større og bedre rolleprestasjon, enn den forrige. Jeg krysser fingrene for deg, Leo!

 

The Fault in Our Stars

Jada, jeg dro på kino for å se denne film adapsjonen av en bok jeg kun orket å lese 30 sider av, og jada, jeg gråt litt. Men når du presser både kreft, ung kjærlighet, en blind bestevenn og en falsk begravelse inn i en og samme film, kan man ikke unngå at dette ble en suppe av sentimentalitet. Jeg sier ikke at filmen var god av den grunn, jeg gråter tross alt av "bruk bilbelte"-reklamer, men å se to ungdommer bruke en hel film på å snakke som et eldre ektepar før vi til slutt får vite at alle du elsker, kommer til å dø, var bortkastet tid.


Gone Girl

David Fincher gjør det igjen! Jeg brukte hele sommeren på å lese meg gjennom denne boken, ved samme navn, før jeg skulle se filmen som hadde premiere i oktober. Jeg hadde gledet meg som en liten jente til å få se dette mesterstykket, og skuffet ble jeg absolutt ikke. Filmen er så tro til boken at den kunne risikere å bli for forutsigbar, men jeg satt ikke stille i et sekund under den 2- og en halv times lange filmen. Jeg ber alle om å se filmen som for meg var 2014s beste. Tipp topp tommel opp!


Deliver Us from Evil

Nok en skrekkfilm, men på langt nær så trutt og teit som Annabelle. Denne var faktisk guffen, og gav meg frysninger. I bunn og grunn er jeg ikke så stor fan av eksorsisme filmer, men denne fungerte overraskende bra. En god historie som ble backet opp av god lyd og fine skrekkelementer, gjorde Deliver Us from Evil, til en av mine favoritt grøssere i år.


Enemy

Jake Gyllenhaal vil alltid være en skuespiller jeg holder øynene åpne for, og i denne litt ukjente filmen så jobber han overraskende bra med overraskende lite. Jeg synes rett og slett hele denne filmen virket utrolig merkelig ved første øyekast, men når jeg faktisk forstod den ble den til en av de mest underlige, men interessante filmene jeg har sett.


Boyhood

Sjarmerende, morsom og selvfølgelig et helt utrolig prosjekt, men ikke mer enn det. Boyhood tok 13 år å lage, og jeg beundrer regissøren for idéen. Det er ingen store konflikter eller utfordringer karakterene står ovenfor, men filmen viser en ung gutts oppvekst på en realistisk måte. Jeg som selv er født på 90-tallet fikk et lite glimt av min egen barndom fra denne filmen.



Filmer fra 2013-2014

15.10.2014 - 22:18 - kommentarer (1)

Jeg har jo vært borte lenge nok til å ha sett et par gode (og dårlige) filmer (og serier) fra året 2013 og 14, så jeg tenkte jeg skulle dele de med dere! Jeg er stadig inne på IMDB.com og skriver ned filmer på notatene på telefonen min som jeg vil se, og når jeg har sett de huker jeg av. Dette har ført til mange skuffende filmopplevelser, men også mange utrolige. Her er et lite knippe:

 

Carrie

Vel, det har blitt laget titalls med Carrie-remaker, og den neste blir bare dårligere enn den forrige. Denne var altså, intet unntak. Jeg skal ikke si at jeg er ekspert på Stephen King-historien, men jeg vet nok om filmene til å si at dette neppe blir en klassiker.




Insidious 2

Det vil alltid være et stort press på oppfølgere, noe denne filmen dessverre bukket under for. Underholdende var den, men jeg savnet den vonde klumpen i magen fra den først som kom i 2010. Når du er stor fan av den første filmen, kan oppfølgere alltid skuffe litt, noe Insidious gjorde. Men jeg mistet ikke håpet av den grunn! Det kommer nemlig en treer i 2015, og jeg venter i spenning.


 

Her

Spike Jonze vil nok aldri skuffe meg, og det gjorde han heller ikke med Her, som vant en Oscar for beste manus! Hovedrollene Pheonix og Johansson presterte godt, og gav meg en skikkelig feelgood-film som fikk meg til å gråte litt på slutten. Definitivt en annerledes romanse, men verdt å få med seg hvis du har sansen for vakre bilder kombinert med søt musikk.


 

Gravity

Vel, det skulle bare mangle at jeg hadde fått med meg filmen som stakk av med flest Oscarer i 2013, nemlig Gravity! Denne var jo selvfølgelig visuelt sett, helt utrolig, og George Clooney blir aldri feil det heller. Når det kom til følelsen jeg satt igjen med etterpå, var det egentlig mest svimmelhet. Så blir du lett sjøsyk er ikke dette filmen for deg.



The Conjuring

2013 har vært et godt år for skrekkfilmer, som jeg også har et kjært forhold til. The Conjuring gav oss et godt bidrag til de nyere skrekkfilmene (som kvaliteten forøvrig synker i), men nådde ikke helt opp hos meg. Nå er riktig nok jeg ikke den enkleste å skremme, men jeg skulle ønske de utnyttet de skumleste/ekleste scenene litt mer (som når vi ser et par dinglene føtter bak en av hovedrollene). Ellers var det et fint lite skremsel.


 

Prisoners

Dette var definitivt høydepunktet for mitt filmår i 2013. Jeg hadde gledet meg til denne lenge, og den skuffet ikke. Jeg satt på kanten av setet gjennom de 153 minuttene, og hadde en vond klump i magen når jeg kom ut av kinosalen. Jeg har ikke barn selv, men jeg ble virkelig revet med i hvordan det må være å oppleve at et barn blir borte fra familien. Jeg har allerede sett denne tre ganger, og flere skal det bli. Wow, er alt jeg har å si!



 

About Time

Av alle romantiske komedier jeg har sett de siste årene vil denne definitivt være en favoritt. Jeg så den en regntung søndag alene i sengen, og både lo og gråt fra første stund. Et både ekte og surrealistisk syn på det å finne kjærligheten, som virkelig nådde frem til ihvertfall 17-årige, og håpløst forelskede meg.


 

August: Osage County

Som feminist var det godt å se en film med sterke kvinnelige hovedroller, etter at filmer som The Wolf of Wallstreet og American Hustle kom på ca. samme tidspunkt. Selv om denne filmen fikk blandede kritikker, synes nå jeg at den ble et veldig vakkert portrett av kvinner i en "kjerne"-familie. Spesielt Meryl Streep utmerket seg i en litt annerledes rolle, og selvfølgelig var Julia Roberts som vanlig helt strålende.

 

Top of the Lake

Jeg tok med serier i dette innlegget kun for å skrive om denne serien. Fra første stund ble jeg møtt med vakre bilder fra New Zealand, og godt skuespill fra relativt ukjente ansikter (sett bort i fra Elisabeth Moss og Holly Hunter, da). Dette var en serie som gav meg frysninger og som jeg ikke klarte å legge vekk. Det var trist å få høre at den kun var en miniserie som det kun kommer en sesong av, for denne kunne jeg gjerne hatt flere timer med. Anbefaler denne på det sterkeste om du like krim med dybde.




Lenge siden sist!

07.10.2014 - 10:37 - kommentarer (3)

Wow, dette var lenge siden!

Jeg har nok ingen annen unnskyldning enn at jeg går på skole, har jobb og må gjøre andre ting som en 17-åring må gjøre. Men nå er jeg forhåpentligvis tilbake for (nesten) fullt, og skal snart anbefale litt film for dere!

Til neste gang, xoxo



NAVNET DITT

Her kan du skrive hva som
helst om deg selv. Her kan
du skrive hva som helst
om deg selv. Håper dere
liker designet.

KATEGORIER
ARKIV
hits