TOPP 5: SERIER

24.03.2013 - 19:34 - kommentarer (2)

 Tenkte at jeg skulle lage en liten liste over 5 serier alle burde ha fått meg seg (og som jeg elsker)!

1. DEXTER 



Dette er en serie jeg har elsket siden første episode i sesong 1, til siste episode i sesong 7, og jeg venter spent på at sesong 8 skal starte i juni! Anbefaler alle som liker litt krim, følelser og spenning, med et lite hint av svart humor, å gi denne serien en sjanse. Den vil ikke skuffe.

2. MISFITS



Misfits er absolutt en av mine favorittserier, hvis ikke den aller beste. Hvis du liker britisk aksent, masse humor, en god story, superkrefter og fantastiske karakterer er dette noe for deg. Jeg tror ikke jeg unner noen å gå glipp av denne serien, sånn helt seriøst.

3. GIRLS


Hvis du er drittlei Gossip Girl og serier der jentene er polerte og symetriske til tåspissene, da er serien Girls noe for deg. Det er kanskje ikke en veldig maskulin serie, som du sikkert hører på navnet, men det er absolutt serien som du kan sitte og proppe i deg ostepop til uten å få dårlig samvittighet.

4.  GREY'S ANATOMY

Selvfølgelig måtte jeg inkludere Grey's anatomy i dette innlegget. Hvilken jente har vel ikke grått seg gjennom minst 10 episoder av denne serien om livet og arbeidsdagene til legene ved Seattle Grace Hospital. Denne serien har gitt meg lyst til å bli lege minst 100 ganger, tross mine utrolig dårlige mattekarakterer, og jeg anbefaler den for alle som elsker litt drama i hverdagen.

 5. SKINS


//
Generasjon 2. 

Jeg husker fortsatt dagen jeg begynte på min første episode av Skins (OG DA MENER JEG DEN BRITISKE VERSJONEN, IKKE DEN AMERIKANSKE), og jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor emosjonell min opplevelse med Skins skulle bli, haha. Jeg har ikke sett hele sesong 5, og vet heller ikke om det er en sesong 6, ettersom jeg virkelig ikke fikk sansen for den nyeste generasjonen. Men begge generasjonene fra sesong 1, 2, 3 og 4 er fantastiske. Dette er en perfekt serie for ungdom og unge voksne, fylt med kjærlighet, dramatikk og humor.

 

EDEN

17.03.2013 - 21:05 - kommentarer (0)

Nå har jeg akkurat sett dramaet Eden, fra 2012, med Jamie Chung og Matt O'Leary i hovedrollene.

Eden er historien om en ung koreansk-amerikansk jente som blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon av menneskehandlere. Hun begynner å samarbeide med de som har kidnappet  henne, i kamp om å overleve. Hun danner også et vennskap med en av de andre jentene som er i samme situasjon, men ingenting er sikkert når du aldri kan være trygg.


Eden for meg var en utrolig sterk historie som backes opp av enda sterkere skuespill. Jamie Chung spiller troverdig en redd og forvirret jente fanget i situasjonen sin, og Matt O'Leary portretterer en narkotikamisbruker og hallik godt. Jeg likte hvordan det først virket som Eden og venninnen hennes skulle kjempe sammen mot situsjonen, men det viser seg snart at dette ikke er tilfelle.



Både filmvinkler, musikkbruk og fargetoner klarer å skildre et skittent og utrygt miljø godt. Og viser oss en verden vi ikke ser så mye av, siden den ligger så godt skjult. Jeg blir nesten skremt av å se disse jentene som blir misbrukt, utvikle seg til kalde maskiner etterhvert som tiden går, og ingen klarer å unslippe overgripernes gjerngrep.

Enda det virker som Eden skal falle i den samme fellen som de andre jentene, ser man fortsatt spor av den menneskelige og redde jenta som fortsatt gjemmer seg i henne.

Jeg vil gi denne filmen en ren 5'er.  Det er skremmende å vite at dette er ting som skjer ute i den virkelige verden, og jeg føler at dette er viktig film å se for alle, så sjekk ut traileren!

MY MAD FAT DIARY

13.03.2013 - 21:29 - kommentarer (0)

Hei! Jeg har litt tid nå før jeg skal sette meg ned med prøvelesningen igjen, så jeg tenkte jeg skulle annmelde en ny serie jeg har sett på, ved navn "My Mad Fat Diary".

Jeg ble tipset om serien i denne artikkelen på P3.no: http://p3.no/filmpolitiet/2013/03/tre-damer-du-kommer-til-a-elske/
Når jeg så hva som var skrevet om serien og at det var kanalen E4 som presenterte den, ble jeg umiddelbart interessert. Jeg har jo tidligere blitt helt forelsket i E4's serier som Skins og Misfits, så jeg tenkte, hvorfor ikke?

Dette ble et valg jeg absolutt ikke kom til å angre på.

Året er 1996, og i en liten by i England har 16 år gamle og overvektige Rae(Raechel), akkurat sluppet fri fra et mentalsykehus hun har tilbrakt 4 måneder i. Hun skriver dagbok og går fortsatt i terapi hos Kester, en litt spesiell med god psykolog. Når hun endelig er ute igjen, gjenopptar hun et gammelt vennskap med Chloe som introduserer henne for sine venner igjen, Chop, Archie, Finn og Izzy, alle uvitende om Rae's psykiske situasjon.

Men dette er absolutt ikke en serie om bare dårlig selvtillitt, selvskading og mobbing, tvert imot. Rae skribler i vei i dagboken om gutter, sex og forholdet til seg selv og vennene sine. Med sin mørke og hysteriske humor finner hun en måte å takle hverdagen på med sin vanskelige mor som akkurat har funnet seg en ulovlig immigrant som elsker, sine nye, kule venner og trangen til å fråtse. 

 

Det tar ikke lang tid før Rae forelsker seg i en i vennegjengen, og vi følger henne i flere håpløse romanser som viser seg å være mer enn hun selv trodde. Vi får også møte noen av de hun knyttet bånd med på mentalsykehuset, blant annet lille Tix som har spiseforstyrrelser og angst.

Når det kommer til filming, lyd og spesialeffekter, kan jeg ikke si noe annet enn fantastisk. Hverdagen til Rae er filmet ganske grått, noe som gir det en veldig realistisk og sensitiv følelse. Både soundtracket som inneholder band som blant annet The Smiths og The Cure, og Rae's voiceover når hun skriver i dagboken gjør serien enda mer komplett og personlig. Spesialeffektene er utrolig humoristiske ettersom de har latt Rae styre showet ved å blant annet kunne skrible litt på skjermen innimellom. 

Jeg kan love deg at du ikke kan sitte igjennom hele sesongen av My Fat Diary uten å le, gråte eller bli sjokkert. Jeg kan også (nesten) love at du vil forelsket deg i Rae, og menneskene rundt henne, og du vil ikke angre på at du satte av tid til denne serien. 



Det er ikke så mye mer å si enn at jeg vil gi denne serien terningkast 6. Rett og slett, vel fortjent!

WE NEED TO TALK ABOUT KEVIN

03.03.2013 - 20:09 - kommentarer (0)

Hei, nå har jeg akkurat sett "We Need to Talk About Kevin", med mamma, og tenkte jeg skulle anmelde den! We Need to Talk About Kevin er en film fra 2011 basert på novellen av Lionel Shriver, ved samme navn. Filmen har Tilda Swinton, John C. Reilly og Ezra Miller i hovedrollen. En utrolig spennende sammensetning av skuespillere etter min mening. 

Filmen handler for det meste om Kevin's mor Eva, som i utgangspunktet aldri ville ha barn, men når hun blir unfanget med en gutt blir hun tvunget inn i morsrollen. Hennes førstefødte Kevin er ikke som andre gutter, og Eva sliter med å komme inn på sin egen sønn, i mens faren hans Franklin ikke viser noen tegn til problemer. Vi ser Eva i nåtiden som alene og ensom imens hun opplever traumer fra fortiden, og vi ser Eva sin fortid der vi får vite mer om hennes forhold til Kevin. Hele filmen bygger opp til det ultimate klimakset i slutten, og regissøren Lynne Ramsay legger hele tiden igjen spor som vi kan bruke til å nøste opp historien.

Ettersom jeg bare har lest noen få sider litt her og der i boka, så kan jeg ikke si noe om den, men jeg kan si at filmen er godt laget og med godt skuespill.

Det var rart å se John C. Reilly i en slik seriøs rolle, men på en merkelig måte funket han. Tilda Swinton spiller ikke uvanlig utrolig godt, og Ezra Miller klarer å portrettere en kald og følelsesløs gutt veldig bra. Du kan risikere å bli forvirret i begynnelsen av filmen, ettersom de hopper mye mellom fortid og nåtid, men det gjevner seg ut etter hvert.



Jeg vet ikke helt om jeg skal få sympati med denne slitne og oppgitte moren Eva fremstår som, eller den usympatiske lille gutten Kevin er. Det viser seg fort at Eva nærmest forakter sin egen sønn, noe som Kevin legger godt merke til. Det monsteret Kevin fremstår som er kanskje noe han har vært helt siden han lå i magen til sin mor, eller er dette noe han har utviklet seg til å bli ettersom hans egen mor gir tydelig tegn på at hun lengter tilbake til tiden før hun fikk han?



Det er mange spørsmål i denne filmen du egentlig aldri får svar på, noe som gir deg lyst til å lese boken. Jeg får også følelsen av at Eva er den misforståtte, og er den eneste som ser hvem Kevin virkelig er.

Når det gjelder filmvinkler og redigeringen, er dette gjort på en utrolig god måte. Du kan føle distansen mellom karakteren selv om de sitter rett ved hverandre. Du kjenner også irritasjonen og spenningen i tilværelsen ved fine nærbilder og god bruk av musikk og lydeffekter. Fargene står i god stil til dette, og gjør at hele filmen rett og slett virker ekkel (ikke nødvendigvis en dårlig ting).



Det er vanskelig å si at denne filmen ikke er ubehagelig samtidig som du ikke kommer til å angre på at du har sett den. Hele filmen er like uforutsigbar som Kevin selv, og det er definitivt en av de bedre filmene fra 2011. Det blir vanskelig å se på Ezra Miller som et ordentlig menneske, etter dette.

Jeg vil gi filmen en sterk 5'er. Ingenting mer å si på det.

Sjekk ut traileren:



NAVNET DITT

Her kan du skrive hva som
helst om deg selv. Her kan
du skrive hva som helst
om deg selv. Håper dere
liker designet.

KATEGORIER
ARKIV
hits