Eksplosiv hovedrolle med søvnig manus

28.10.2013 - 11:52 - kommentarer (0)

«Sprengeren» er en svensk thriller som holder spenningen gående i hele 123 minutter, men den kan dra deg litt for ofte tilbake til skolebenken med vanskelig og kjedelig journalistikksnakk.

Vi møter Annika Bengtzon, en viljesterk og rappkjefta journalist som akkurat har blitt ansatt som kriminalsjef i bladet «Kveldspressen». Med motgang fra kollegaer og et privatliv som er på randen til å bli overkjørt av Annikas engasjement for jobben, følger vi henne når hun står ovenfor sin største utfordring som journalist hittil.

Arbeidsdagene for de ansatte på «Kveldspressen» når nye høyder når Victoriastadion blir bombet i filler av en ukjent sprenger, og det blir snart oppdaget et lik i ruinene. Liket viser seg å være den ansvarlige for De Olympiske Leker, Christina Furhage, og OL-drømmen til Sverige ligger i ruiner.

I denne filmen får vi vite om Annika vil klare å beholde både jobben og familien, og hvilke andre mysterier lurer seg bak julestemningen i Stockholm?

Sov godt

Denne filmen er god i de fleste scener, men det kan være en god idé å få nok søvn natten før du skal se «Sprengeren». For mange minutter på møterommet på «Kveldspressen» gjør at det blir vanskelig å holde øyelokkene åpne til tider, og det at de rett og slett har for realistisk manus på enkelte scener gjør at dette virker mer som en dokumentar enn en spillefilm.

Mørke og nære bilder gjør seg godt på filmer som denne, men det er også noe som kan være irriterende hvis du ikke ser den med gardinene trukket for.



Måpende spenning

Filmen skal derimot få skryt for at den er fylt med eksplosiv spenning, som vil gjøre deg både overrasket, provosert, trist og spent, og Annikas kollegaer vil nok gjøre at du skulle ønske du kunne skyte en knyttneve gjennom kinolerretet av irritasjon.

Det som virkelig får denne filmen til å skinne er dens evne til å overraske. Den vil ofte ta pusten fra deg, og du vil antagelig sitte med munnen på vidt gap et par ganger i løpet av de 123 minuttene.

Mangler dybde

Jeg sliter i midlertidig med å forstå Annikas driv i jobben, og det faktum at hun er villig til å ofre familielivet for den. Det hadde gitt filmen en bedre dybde hvis familien hadde fått mere tid på lerretet, og slutten ville også gått mer inn på deg hvis vi hadde blitt bedre kjent med vår hovedrolle og hennes privatliv.

Feier gulvet med de andre

Helena Bergström, som har rollen som Annika, spiller godt og troverdig, og det samme gjør hennes mann og to barn. At Bergström klarer å gi karakteren en personlighet som vi både heier på og forakter, gjør henne som skapt for rollen. Resten av skuespillerprestasjonene er gode på å skape irriterende roller som gir Annika motgang, men holder ikke mål når det virkelig tar seg opp på spenningsfronten. Det holdes oppe på de mest kjedelige epokene bak et skrivebord på «Kveldspressen», men når spenningen står på som verst er det hovedrollen Annika, som feier gulvet med de andre.

Regissør Colin Nutley, som er gift med hovedrollen, gjorde et godt valg med å sette kona i spissen.

Dette er filmen for deg med god tid og et våkent sinn. Du vil ikke bli skuffet hvis du er glad i mysterier med en overraskende vending, og har sansen for en sterk, kvinnelig hovedrolle.

0 KOMMENTARER



NAVNET DITT

Her kan du skrive hva som
helst om deg selv. Her kan
du skrive hva som helst
om deg selv. Håper dere
liker designet.

KATEGORIER
ARKIV
hits