THE IRON GIANT

15.10.2013 - 00:19 - kommentarer (2)

Dette var en av mine absolutt favoritter som liten jente, og det er den fortsatt. Jeg er ikke den største fanen av animsjonsfilmer osv. men denne treffer meg midt i hjerterota hver gang. Så her skal dere få anmeldelsen av The Iron Giant (Gutten og Jernkjempen) fra 1999, regissert av Brad Bird.

Vår historie holder til i den lille byen Rockwell i 1975, men starter i verdensrommet. Et merkelig form for fremmedlegeme styrter ned mot jorden og lander i havet, der en stakkars fiskermann overlever en kraftig storm og forteller at midt i alt kaoset så han en stor jernkjempe.
Vi blir så kjent med en ung gutt ved navn Hogarth Hughes (stemme av Eli Marienthal), som bor alene med sin mor Annie Hughes (stemme av Jennifer Anistons). Han er en livlig gutt som liker å ta med seg (ville) kjæledyr hjem, og er som gutter flest, men han er også den eneste som tror på fiskerens historie, og er fast bestemt på å komme til bunns i dette.

En kveld jobber Annie kveldsvakt og Hogarth blir sittende hjemme alene. Noen lyder utenfra vekker eventyrlysten hans i håp om at det kanskje er det fiskeren pratet om. Han begir seg ut i skogen for å dra på oppdagelsesferd, og der får han seg en bokstavelig talt stor overraskelse. Den store overraskelsen viser seg å være en jernkjempe fra rommet som elsker å spise metall. Men ryktene går fort i Rockwell, og snart får regjeringen ferten i historien og er på jakt etter jernkjempen og ønsker å bruke han som atomvåpen.

Vi får snart vite at jernkjempen ikke bare er en fantastisk lekekamerat for Hogarth, men også (dessverre) et dødelig våpen. Dette gjør at den store hemmeligheten blir vanskeligere å holde skjult fra regjeringen og den lille byen. Det er ikke lenger bare Hogarth som står i fare for å miste sin nye bestevenn, men den tidligere så rolige byen Rockwell's trygghet vakler når en statlig agent oppdager jernkjempen og overtaler forsvaret til å ødelegge han.

Denne filmen er ikke bare fantastisk animert, med godt stemmeskuespill og med søt humor, den har også en uimotståelig sjarm for både store og små. Hogarth er en livlig og morsom hovedrolle, og du kan ikke la vær å bli forelsket i jernkjempens klumsete og varme kjærlighet for alt som lever på jorden. Filmen holder spenningen oppe hele veien og setter ingen stopper for vakre, morsomme og actionfylte filmøyeblikk. Det at den er snart 15 år gammel, gjør at jeg vil tørre å kalle den en klassiker.

Filmen er basert på boken The Iron Man, som gjør en god jobb i å lære små barn om livet, krig, heltemot og døden. Jeg vil også sitere et spørsmål som ble stilt i anmeldelsen av filmen på Filmweb.no; "Hva ville skje hvis et våpen hadde sjel og valgte å ikke være et våpen?" For det er nettopp dette denne filmen og boken vil lære det yngre publikummet, selv om jeg må innrømme at jeg tar til tårer og blir like rørt selv som 16-åring hver gang jeg setter på denne filmen.



Vi får assosiasjoner til Superman, som denne gjernkjempen så gjerne vil være for Hogarth og byen. Jeg vil ikke røpe slutten, men jeg kan love deg at den ikke er lett å svelge, men det vil fortsatt være en film du vil se igjen, og igjen. Jeg kommer nok til å dra frem denne filmen til mine barn, ettersom jeg vil tørre å påstå at (for meg) er dette den beste superheltfilmen du kan få.

Dette ble kanskje en litt forvirrende anmeldelse, men alt i alt handler filmen om et vakkert vennskap som ikke kommer til å gå i min glemmebok, noen gang.

2 KOMMENTARER

Susanne

15.10.2013 kl.03:50

Hei! Jeg er nesten blitt fast leser blogggen din nå en stund, men det er første gang jeg faktisk kommenterer på den. Unskyld for det. Det har egentlig ikke vært noen bra årsak til at jeg ikke har komentert før, så jeg har litt dårlig samvitighet for å ikke ha gjort det tideligere. Fordi denne siden er døds flott, og du fortjener å få all komplimanger du kan få for denne blogen! Dette er faktisk en av de beste bloggene på Blogg etter min mening og nå er jeg helt ærlig. Jeg blir nesten helt sjalu av å lese denne bloggen og jeg skulle av og til ønske at det var min side! Haha!!! Jeg pleide å blogge før, men jeg stoppet å bloggge fordi jeg fikk så mange drit stygge kommentarer fra drit stygge personer. Om du får frekke kommentarer fra drit stygge folk, så må du ikke slutte å blogge som jeg gjorde. Fordi da vinner bare de stygge. Men jeg har ikke blogg nå, så i stedet legger jeg igjen en konkuranse som kommentarlenke jeg akkurat har meldt meg på. Det er sånn at du kan vinne en premie om du svarer på noen sprsml. Det er veldig trivelig å være med på etter min mening, fordi noen ganger har man flaks å da vinner man. En gang var jeg heldig i et skolelotteri. Det var kjempe gøy. Kanskje du vinner nå? :-D Jeg håper uansett at du blir med i quizn. Keep bloggin!
Mirielle Larsen

15.10.2013 kl.09:57

Susanne: Haha, tusen, tusen takk for fine ord, kjære deg!


NAVNET DITT

Her kan du skrive hva som
helst om deg selv. Her kan
du skrive hva som helst
om deg selv. Håper dere
liker designet.

KATEGORIER
ARKIV
hits